Fakta om Liemarka.
Liemarka (ca. 45 kvadratkm.) er et særegent og kupert fjellområde i Nes kommune, som grenser inn til Thoenmarka i nord, Vassfaret i øst og Bergsmarka i sør.
Fram mot rundt 1960 var det tradisjonell seterdrift som dominerte. Det var få hytter før midt på 60 tallet, men fra da av begynte det å dukke opp hytteplaner. På denne tida kom også den store høyspentkabelen som krysser området. Det har vært et jevnt tilsig av nye hytter siden, og i 2009 er det ca. 170 hytter og vel 40 setrer. En ny hytteplan med godt over 100 tomter ble godkjent i 2008. Tomtene er spredd over hele området.
Det var ingen vei fra gammelt av, bare en sti fra bygda, og transporten gikk med kløvhest om sommeren, og om vinteren ble høyet som ble slått på vollene kjørt til bygda med hest og slede. Før siste krig ble det lagd kjerrevei til Nybu. Smått om senn har veiene strekt seg lenger innover i marka, samtidig som de er blitt opprustet til bilvei. Siste opprustning av hovedveien skjedde rett etter århundreskiftet, og det er nå en moderne og god helårsvei. Nesten alle har vei fram til sin hytte eller seter, og de fleste veiene er vinterbrøytet. I den senere tid har det også blitt kjørt opp skiløyper som er knyttet sammen med øvrig løypenett i Nes kommune. Første bru over Hallingdalselva ved Liodden kom i 1959. Den ble erstattet av ny bru i 1999. Veien over jernbanen kom i 1989, og avløste den trange undergangen. Disse utbyggingene har hatt avgjørende betydning for utviklingen i Liemarka.
Det har i mange år blitt drevet aktiv fiskekultur i Liemarka, og det har vært leid ut jakt på fugl, hare og elg. I en del lavereliggende områder er det også blitt tatt ut en del tømmer i årenes løp. Liemarka ble skiftet ut på begynnelsen av 1900 tallet, d.v.s. at sameie ble avløst av at alle setereiere fikk tildelt sitt område. Jakt og fiske ble regulert på slutten av 1950 tallet av en utskiftningsrett.